for 2 år siden.

på denne tiden hadde jeg hatt rier fra ca 05.30 og var på vei til kk vil jeg tro for første sjekk. hadde tatt en lang varm dusj (og mamma hadde vel ringt en gang alt ;) mannen eller søss måtte ta telefonen for jeg ville ikke noen skulle vite de var i gang, å hadde jeg snakket hadde de skjønt de ganske fort..)

kjørte fanafjellet :( grøss lite kult med rier og svinger + en stresset mann ;)

vi annkom kk ble sjekka. nope var 1 cm!!! å jeg hadde vondt liksom så lenge. æsj altså. måtte ut å gå, så gikk på kirke gården og en tur på kiwi ( mannen og søss var så flaue, for jeg hadde rier stoppet pustet og peste. jeg ble forbanna, for alle kunne da se hvorfor jeg stoppet og pustet å peste!!  mulig de lurte på hvorfor jeg gikk i feil retning fra kk, men de fikk de nå bare lure på) tilbake på kk etter turen fikk jeg et lite nedslående svar 1 cm ennå. da var jeg lei meg :( måtte kjøre hjem i gjenn, helt til os!!..) men men riene tok seg jo opp i de vi kom i bilen, på vei hjem. men tenkte faen heller, jeg gidder ikke snu ennå.. da vi kom hjem klarte jeg en dusj til men da ville jeg ikke mer, slet litt med å stå oppreist, så vondt var de. luften i systemet kom også, så mannen og søsteren lo seg skakk, jeg hadde rier og lo å raste innimellom. (gud for et syn de må ha vært) ringte kk i gjenn og vi fikk komme tilbake. (takk gud)

over fanafjellet og gjennom byn over brosteinene (i håp om at de skulle hjelpe for noe) tilbake på kk var de opp på storken. ennå en cm men fikk klyster(var på do) og etter de gikk vannet. de var grønt!! hjelpes. jeg ble litt stressa for jormor måtte ha oss ned på føden da.  jeg ble jo self redd noe var gale siden hun begynte og stresse. men var bare for å få elektrode på hodet til nurket i magen, for å se han hadde de bra :) de hadde han men bittelitt vondt å få på elektrode (siden de var 1-2 cm opning. (usikker på kl da men tenker den er 17 noe)

etter vannet gikk tok de ikke så lang tid før jeg fikk epidural (dvs de var over 4 cm opning " aktiv fødsel") de var som å komme til himmelen !!! for å si de pent. sovnet mellom riene. hadde jo hatt vondt noen timer nå. fra 8 cm og ut var de ganske vondt i gjenn. ( ble litt hystrisk, når jeg begynte kjenne smerter i gjenn) hehe (trodde vel ungen skulle dette ut, uten særlig vondt :P ) men akk nei. mannen måtte holde meg oppreist, så mini kunne komme lengre ned i bekkenet. så måtte jeg ligge på ryggen mens mannen holdt en fot og holdt under ryggen min. jordmor holdt andre foten. så fikk jeg presse. (søss gikk på gangen da, ble litt drygt for hun de siste ;)..) etter 45 min pressing. kl 00.26 07.07.09 kom vår nydelige lille gutt til verden :d han var 51 cm 3615 kg og helt perfekt :D

etter fødsel må man tisse ( jeg ble rullet på do men kunne ikke stå, så ble rullet inn i gjenn og måtte sitte i sengen med et sånt bekken (sånn potte sak) og de gikk greit var ikke vondt eller noe... på dagen noen timer senere måtte jeg på do (takk gud for monster bind. for jeg tisset 3!! ganger på vei til do..) hehe følte meg mega flau og på gråten men sånn er de etter en fødsel. ikke alt er som de var. ( men de kommer seg )

slet med og gå pga presset så lenge, men de er værdt de ;)

jeg var på kk i 2 netter natten jeg fødte og en natt til ( hun jeg lå på rommet med siste natten så jeg i gjenn på senteret, hun hadde fått en liten til nå. jenta hennes kom 1 dag og 1 time etter min gutt, derfor jeg husket henne så godt. + da jeg våknet på natten hadde hun blødd en del. og jeg tåler blod mega dorlig " blir dorlig bare å skrive om de :(...)

da vi kom hjem gikk de greit, men ammingen var vanskelig og mini gikk litt ned :( og jeg hadde kjempe spreng 3 dagen er de tilbake på kk for stikket i foten osv.  jeg ble pumpet med sånn maskin hadde en del melk for å si de sånn, mini fikk med kopp av sykesøster og gjett om han spiste. så sulten stakkars. etter de fikk vi dra hjem fikk med kopp og mannen kjøpte pumpe på veien hjem.

samme eller dagen etter kom barseltårenen. jeg fungerte ikke. følte meg totalt misslykka som mor å hele pakken. ringte mannen og mamma. så var de bare å pakke litt til meg og mini og dra til mamma for en periode. ble litt frem og tilbake mellom min mamma og min mormor. (trenger man hjelp og har muligheten bør man ta den. jeg mista nesten melka, men mamma og mormor maste på. å ba meg ligge han til hele tiden. de hjalp oss og vi ammet i 8 mnd :D

tenk nå er de 2 år siden. nå sitter mini og spiser yoghurt selv med skje. de to årene har nok vært de mest minne rike i mitt liv. de å bli mamma slår alt!!

den utrolige følelsen når barnet kommer til verden

første smil

første gang barnet krabber

første gang han er stolt over seg selv

første gang han spiste selv

første gang han gikk

++++ er uendelig mange flere fantastiske øyeblikk :D

 

2 kommentarer

keowyn

06.07.2011 kl.18:37

Så heldig du er som får alt sånnt "første" på nytt!

frumamma.blogg.no

06.07.2011 kl.19:59

keowyn: ja :)

Skriv en ny kommentar

hits