når de sovner, skjønner man ikke hvorfor man blir så oppgitt..

når de ikke vil sove blir man frustrert og stressa. barn trenger masse søvn og gode rolle modeller som sier hva de skal gjøre. føler jeg er en god mor, men jeg er så redd for å "skremme" han. vil han skal gjøre rett, men ikke av frykt. liker jo ikke å måtte heve stemmen men etter 15 beskjeder uten effekt. hva kan man si man blir litt sint, frustrert. siste uken har vi øvd litt på time out. men tror vi er litt veike. men de må jo få en ny sjans til å klare seg. er ikke lett å finne alle grensene.

han sovnet først da pappan la han, men han sover så lett. våknet da jeg gikk opp. lå i ro i sengen sin i en time før han sovnet, mens jeg lå i min seng.

er så redd for å gi han angst, kjøre over grensene hans. han viser hva han føler og mener veldig tydelig. og vi ser han forstår. men hvor langt kan man la de styre. vil jo ikke ha fri oppdragelse, vil ha litt rutiner. har jo noen men jeg er ikke sånn (sånn skal de være altid) alle kan tøyes litt innimellom. 

greien er skal vi ha rutiner:

  • kan vi ikke kjøre bil
  • ikke dra på besøk¨
  • ha besøk
  • overnattinger
  • ferier

osv.

nei er ikke lett, men er ikke så greit når man er dorlig,sliten og redd for å være for streng :(

mulig jeg bare er litt oppgitt over meg selv i dag (og de dagene dette skjer, er ikke ofte, men tunge når de kommer)

nei må ligge meg. lite kult om fødsel starter uten å sovet først :P

 

blogges

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits