god natt

hvertfall lov å håpe.

eldsten sov til kl var 22, minsten gav etter nå 23.20 ca. ville ikke ha flaske, bare sutten og sove. så får se hvor lenge de varer. jeg burde nok sovet til nå selv, trenger en del søvn etter denne dagen. to trøtte, irriterte unger i dag. fikk dratt og handlet i 17 tiden, ble snitzler,poteter og gulrøtter til middag. handlet for ca 2 uker bikket 1500 kr. ikke sånn super ille de da. i morgen blir de noen maskiner klær, så jeg får de unna. ellers litt rydding, støvsuging,kles bretting osv. mannen skal på thai massje (noe innvoll trykking, ikke sånn annen type "antar innvoll trykkingen ikke er den "vanlige"måten") så de blir spennende for han.

håper snart å få malt litt i gjenn, men blir nok ikke bare, bare. minsten er jo en del våken nå, så da ser han jo helst han får litt oppmerksomhet og kos self.

nei jeg er sliten og ungene sover i sine egne senger, så nå skal jeg breie meg i min 90x200 seng. mens mannen har den nye senga på 180x200 helt aleine... hmmm jeg fikk såvidt testet den før jeg og eldsten flyttet inn på hans rom. for å vende han til rommet, og minsten ikke skulle ligge på rom med en som røyker. siden de ikke er bra, og da gjør vi ikke de. hadde jeg tenkt så langt med eldsten, hadde heller ikke han lagt på rom med pappan.(heldigvis gikk de bra, men fy fy med røykende foreldre på samme rom. pga de de puster ut ikke er bra for liten skrott)

jeg er nok litt hysterisk på de, liker ikke så godt å besøke der de røyker inne til vanlig, er demmes hjem og regler self. og jeg velger jo selv og besøke de. men blir self mye mindre besøk enn jeg skulle ønsket. siden jeg er hysterisk på de, prøver også følge best mulig opp å gi de lt de trenger self. og mange beskymringer følger med de å bli foreldre. men for meg er barn mening med livet. den ene tingen jeg altid har ventet på og gledet meg mest til, ingen kommer nærmere en enn sine egne barn, er jo noe eget med de. self er jo ikke de en selfølge å få barn, og absolutt ikke alle burde fått barn. men livet er dessverre urettferdig. men jeg setter hvertfall uendelig pris på mine mirakler, og er utrolig takknemlig for de <3

over gangen fra null til en, er utrolig omvelting. self varierer dette fra menneske til menneske. noen hadde veldig store forhåpninger til seg selv, andre tar de som de kommer. jeg var veldig klar, super innstilt. men fikk et sjokk, ville ikke la noen passe, kunne til nøden la noen holde, livredd de skulle være slemme, miste han osv. livredd for å miste han selv. er i grunn mye redd denne gangen men ikke på samme måten, mer avslappet på den måten, jeg ser hvor flink og snill eldsten er blitt. øker selvtilliten litt å se han er blitt så bra, så god. sier værså snill og tusen takk :d "stolteste mamsen" tenk så høflig i en alder av 2 år 4 mnd og 15 dager :)

bhg start var grusomt for meg, han taklet de flott og stor trivdes. men foretrakk liten barnehage, følte oppfølgingen var bedre og man fikk mye info fra de annsatte da man hentet. de får vi dessverre ikke der han går nå. de savner jeg veldig. fikk også bilder hver uke, hva de hadde gjort og alt. føler vi går glipp av litt nå. på den måten, når de er så lite info :( heldigvis går han bare 2 ganger i uken. og han kan fortelle en del selv nå :) og de hjelper jo en del. gruer meg litt mindre til minsten begynner for da er jo storebror der, en dør borten for :) en xtra tryggehet for mor, og litt kos for ungene :) 

men med barn kommer beskymringer, jeg bare håper jeg klare gi slipp,eller gradere meg liksom etterhvert. vil ikke være "svigermonster" liksom. jeg vil være en som kan være glede og støtte. til mine unger og deres fam. men en mor elsker ungene sine ubegrenset, dvs oppstår en del problemer. men om ungene mine blir selvstendige og holder seg til den smale sti. vil dem de aller beste i livet, hvem ønsker ikke ungene sine de.

huff nei blir rent sentimental, og kjenner jeg får en klump i magen. nei jeg nyter hver dag. ser dem utvikle seg, bli selvstendige individer:) men dessverre er ikke bare foreldre innflytelse, men miljø, venner osv. men kan bare gjøre sitt beste. og desverre er ikke de altid nok.

men jeg kommer til å fortsette og fortelle dem hvor glad jeg er i dem, hvor stolt jeg er. og de kommer jeg altid til å være. og jeg vil lære dem rett og galt. de er jo mitt ansvar som mor, å gå forran med et godt eksempel.



nei jeg kan ikke be om noe mer,

værdens hærligste storebror "med en sterk vilje" til værdens hærligste lillebror <3

flere mødre, som tenker mye på fremtiden? at vi påvirker dem i ett og alt?

 

håper dere får en nydelig uke, nyt hvert øyeblikk. man vet aldrig hva morgen dagen bringer.

 

blogges ;)

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits