jau blitt grå i håret!

pokker i en alder av 24 og ser flere grå hår nå... isj det suger jo litt.

men men, nå sitter jeg og ser på leiligheter på nettet. spennende og se i grunn. har en dorlig dag, og kjenner det frister veldig å flytte for seg selv, bare meg og ungene.

greit han er syk osv, men hva faen gjør han med det, ikke annet enn å klage, og lete etter flere feil og mangler. kjenner jeg orker ikke leve sånn som dette resten av livet. huset ser ikke ut, det blir aldrig ferdig og jeg kjenner lunta blir kortere. og da kjefter jeg mere enn jeg liker, og sliter med dorlig samvittighet. da tror jeg nesten de er bedre vi bor hver for oss. for han sover eller ser tv (liggende) hele dagen, finne på noe er kunn når man omtrent må true han. jeg liker gå ut finne på ting, kose meg med familie og venner.

 



han har skiftet 4-5 bleier på minsten på 4.5 mnd. og det var helt i begynnelsen. eldsten hver gang han spør faren om noe er det bare sukk og stønn, kjenner jeg blir rasende bare av å skrive dette. ungene kommer altid først. om man er sliten, lei, syk spiller ingen rolle. da jeg var gravid med nr 2 satt jeg med eldsten på fanget, mens jeg kastet opp (sv. kvalme) for faren var trøtt eller skulle se noe livs viktig på pcen!

lurer litt på hvorfor jeg har sittet hær i 8 år nå!

self er jeg evig takknemlig for ungene mine. men der tror jeg det stopper opp. huset vel det går ikke på frem, selvom jeg har kjøpt inn utstyr og alt er tilrettelagt for det. men nei han kan ikke sparkle,slipe,henge strie,male og han kan ikke ta ungene. og hvertfall ikke husarbeidet! hva er de i gjenn, jo slite ut sofaen og tv. repriser vi har sett ørten ganger allerede.

min venninne som er alenemor kunne få låne mellom 1,4 og 1,6 mill da hun søkte for noen år tilbake. jeg ha jo heller ikke noe gjeld eller lån. jeg har betalt ut det jeg hadde. når jeg får en jobb som betaler mer enn 100 kr timen, og jeg kan jobbe 36,5 time uken. og bo nærmere familie, blir dette en vinn, vinn for meg uannsett hvordan jeg ser på det.

om jeg får ut fingeren, setter ned foten gjenstår vel å se. jeg er en som enten hopper dønn i det, eller utsetter det så lenge at jeg håper det forsvinner. men når jeg blir irritert på han, og det går utover ungene er grensen nådd. ungene mine er 1 prioriteringen og han er lengre ned på listen!  og om ham vil ha det slik får han ha de slik alene.

 



sitter og ser på tingen mine,hans og våre. for å si det sånn, er de møbler,leker og kjøkken utsyr som er mitt. tv, hvitevarer og el dingser som er hans. alt ungene har har jeg kjøpt, bortsett fra 3 leker faren har kjøp til eldsten. å self arvet og gaver er det en del av.

hvor lenge må man mistrives i eget hjem før man gjør noe med det?

terapien er over, det var vel i grunn ikke mere hun kunne si eller gjøre. mannen var jo i mot hele greien fra starten, men gikk for jeg ville. men dessverre hjalp det minimalt.

takk gud for snille unger, begge la seg uten tull, og jeg fikk de 5 min jeg trenger for å komme meg opp i gjenn. men tankene er der, og vet dem kommert til å ligge der lenge. 

er det værdt å vente?

hva venter jeg på? at han skal våkne og være en god far og ektemann, bli mirakuløst frisk og de øvrige, at han skal bli handy mann, god far , frisk og en god ektemann..

nei mulig jeg bare er xtremt krevende, er jo kvinners jobb dette med husarbeidet, matlaging, barn og ikke minst jobbe i tillegg til alle de andre tingene. så minste kravet er vel bare at han er tilstede?

hmmm jeg vet ikke men føler jeg er sliten, og tror på en måte mye med han trekker meg ned, for de blir så mye på meg. eneste han har gjort siste uken er tømme oppvaskmaskinen 2-3 ganger og fylle den 1-2 ganger. han går ikke på jobb, sover 12-18 timer og resten tilbringer han på pcen. klager over han er blitt feit og skjønner ikke hvorfor!! unnskyld meg men de er lov å bevege seg bitte litt. og ikke bare ligge og sitte! å klage!

nei nytter ikke sitte hær og klage i grunn, og hva kan noen andre enn meg selv gjøre med dette. (ingen, jeg må ta meg i nakken. og bestemme helt selv)

håper andre har hatt en bedre dag, for eneste grunnen til jeg holder det gående, er solstrålene mine. som er lykken i livet mitt <3

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits