Ferdig-hus, og gråtende barn

Våknet av en skrikende " lille" storebror. Willy er ikke helt i slaget, hoster litt ennå. Men ellers er formen god. Hvorfor han skriker sånn om natten, aner jeg ikke. Men kose litt på fanget, og bli strøket litt på pannen sovnet skatten i gjenn. Nå håper jeg det varer, til dem skal stå opp. For jeg trenger den søvnen jeg kan få, kjenner jeg.

Han trives best i sin seng, og det er vi glade for. 180 er ikke mye på 4 personer :-)

På klinikken følte jeg vi satt med en på armen, nesten hele dagen. Mage vondt virket det som, og sult ;-) dem spiser mye mere enn dem skal. Mor kom å hjalp med mating, og heldigvis for i dag var ikke min dag. Mega vondt i magen, så kunne ikke gå langt fra toalettet. Er ennå ikke helt topp inni magen, etter keisersnittet.

Og venstre puppen var helt utrolig vond, så gikk tid på varming, Pumping, drikke varmt og masere. Jeg la til Iris, og utrolig nok begynte det løsne da. Nå er det helt bra, så jeg er så takknemlig. For betennelse er absolutt, helt pyton.

Fra 13-21 fikk jeg ikke pumpet, for det var for kaldt på Os. Men heldigvis fikk jeg ut dobbelt da, og 140 isj nå. Så har vel ca 500 ml, på de to siste pumpingene :-) " happy mummy"
Vera får full pott morsmelk, mens de to andre får resten. Og det jeg pumper på sykehuset.

Os er herved ferdig!!! Fotografen kommer i dag. Mor og Far hjalp oss med innspurten. Mor med utvask og tømming, far med grus henting, ute spyling, tømming og fylling. Vi hadde ikke blitt ferdig uten dere, og self mammaen min som passet guttene. Nå er jeg utrolig glad vi er klare for foto i morgen, så salg!!!

Jeg må bare sove litt til, så jeg klarer kjøre til byn. Pappan må bare levere i bhg, og forte seg til Os.

Blogges

Camilla

2 kommentarer

Heidi

14.03.2013 kl.10:31

Det er beundringsverdig hva dere får til! Skulle tro døgnet ditt har langt flere timer enn hos oss andre! Nyfødtintensiven, forberedelser, flytting, hverdager - det er ikke lite dere har vært igjennom på de få ukene jeg har fulgt bloggen. Innimellom, når jeg er skikkelig sliten, så svipper jeg innom deg, og får ny energi. For en jernvilje, for et pågangsmot! Du står på! Vet jo at du ikke har noe valg, du må jo rekke alt, men det er ikke alltid hvordan man har det, men hvordan man tar det! Og der står du, midt i det hele, og tar det på strak arm! Respekt!

Lykke, lykke til med hussalget (for en lettelse når det snart er unnagjort), med siste innspurt på barneklinikken - og med den store hjemkomsten! Dette klarer dere! Heia, heia!

frumamma.blogg.no

14.03.2013 kl.15:35

Heidi: for en utrolig hærlig kommentar :-) tusen takk!

Skriv en ny kommentar

hits